Med 11 spillere på en stor fotballbane kan du alltid lage mange forskjellige formasjoner. Det fikk jeg i hvertfall oppleve i USA. Der hadde vi nye tallkombinasjoner til hver kamp; 4-3-4, 4-5-1, 4-4-2, 4-2-3-1, 4-2-1-3 ja det var enda flere varianter...
På en måte synes jeg vi er litt for opptatt av formasjon, men på en annen side er det jo litt interessant for meg som er fotballnerd!
Jeg er født og oppvokst i en typisk Rosenborg formasjon 4-3-3, de siste tre årene har jeg spilt i en mer 4-4-2 formasjon.
Jeg har gitt sistnevnte formasjon sjansen, men til nå har den ikke gitt meg samme godfølelse.. Så prøver jeg og tenke over hvorfor!?!?
Det er jo bare en utgangsposisjon på en fotballbane!!!
Vel, for de som så de CL kampene til Rosenborg mener jeg det viser mitt poeng om 4-4-2. RBK var heldige i første kamp i sin 4-3-1-2 formasjon. Der så man hvor store rom de ga vekk på kantene, selv sliter de med å få rettvendte spillere og bredde i det offensive spillet. I tippeligaen har de backer som er bredde holdere og et viktig offensivt angrepsvåpen. Men dette er nok fordi de er et bedre lag enn de andre i TL. Men de vant og det var jo det viktigste. Uansett når man har bedre individuelle ferdigheter skal man kunne slå et annet lag uansett formasjon.
Men hva med den dagen man møter et bedre LAG eller de beste spillerne ikke har dagen, bør ikke formasjonen ha mer å si da?!?
Borte kampen til RBK viser dette. Jeg mener hvis de hadde tatt hensyn til at de møtte et bedre lag og gjort om formasjonen i denne kampen, tror jeg de kunne klart det. I en slik kamp mener jeg laget er viktigere enn enkeltspillere. RBK kunne tatt bort de gode backene til FCK og gitt midtbanespillerne en mindre krevende jobb med en 5'er på midten.. Da hadde de kanskje hatt litt mer å gi offensivt også.
De ville ha fått gode kontringsmuligheter med spillere som Trond Olsen og Målskred. Sikkert lett å se dette fra sofan altså!! ;)
Men det skal sies at jeg har spilt mot veldig gode 4-4-2 lag. Et eksempel er Sverige, de hadde to veldig hardt arbeidende spisser som også hadde et veldig godt sammarbeid. I tillegg til en meget god offensiv midtbane spiller var disse tre, hele deres offensive spill. Men det var nok, og det ga dem deffensiv trygghet ved det siden de ikke behøde å gå med flere i angrep.
Så hva er det da som gjør at man står og faller for en formasjon...
Etter et halvt år i USA mener jeg at det er mulig å være god i alle formasjoner og det er ikke farlig å bytte. Det som er avgjørende er å ha tydelige roller og spilleprinsipper. Vil man spille opp på feilvendte spillere, skal man komme til 1:1 eller 2:1 situasjoner. Er trygghet i midtbaneleddet viktig, skal man styre spillet eller er det motstanderen som gjør dette. Hva vil motstanderen!??
For meg er det viktig å vinne midtbanen, og ha deffensiv trygghet der. Så det Drillo nå velger å gjøre mot Island tror jeg er en suksessfaktor! Han går nå over til 4-5-1 for å være overtall på midten og få kontringer.
I EM i fjor gikk vi fra 4-3-3 til 4-4-2, det var en suksessfaktor for oss å få en til spiller på midtbanen. Det er der kampen ofte vinnes eller tapes ;) Men som dere ser er det ikke alltid en formasjon er riktig, det er vel kanskje derfor fotball er så interessant...??
Andre ting som er viktg for meg er å få folk rettvendt, spille med vinkler og skape 2:1 situasjoner.
Så hvis dette funker i en 1-2-1-2-1-2-1 så er vel det greit også ;)
På en måte synes jeg vi er litt for opptatt av formasjon, men på en annen side er det jo litt interessant for meg som er fotballnerd!
Jeg er født og oppvokst i en typisk Rosenborg formasjon 4-3-3, de siste tre årene har jeg spilt i en mer 4-4-2 formasjon.
Jeg har gitt sistnevnte formasjon sjansen, men til nå har den ikke gitt meg samme godfølelse.. Så prøver jeg og tenke over hvorfor!?!?
Det er jo bare en utgangsposisjon på en fotballbane!!!
Vel, for de som så de CL kampene til Rosenborg mener jeg det viser mitt poeng om 4-4-2. RBK var heldige i første kamp i sin 4-3-1-2 formasjon. Der så man hvor store rom de ga vekk på kantene, selv sliter de med å få rettvendte spillere og bredde i det offensive spillet. I tippeligaen har de backer som er bredde holdere og et viktig offensivt angrepsvåpen. Men dette er nok fordi de er et bedre lag enn de andre i TL. Men de vant og det var jo det viktigste. Uansett når man har bedre individuelle ferdigheter skal man kunne slå et annet lag uansett formasjon.
Men hva med den dagen man møter et bedre LAG eller de beste spillerne ikke har dagen, bør ikke formasjonen ha mer å si da?!?
Borte kampen til RBK viser dette. Jeg mener hvis de hadde tatt hensyn til at de møtte et bedre lag og gjort om formasjonen i denne kampen, tror jeg de kunne klart det. I en slik kamp mener jeg laget er viktigere enn enkeltspillere. RBK kunne tatt bort de gode backene til FCK og gitt midtbanespillerne en mindre krevende jobb med en 5'er på midten.. Da hadde de kanskje hatt litt mer å gi offensivt også.
De ville ha fått gode kontringsmuligheter med spillere som Trond Olsen og Målskred. Sikkert lett å se dette fra sofan altså!! ;)
Men det skal sies at jeg har spilt mot veldig gode 4-4-2 lag. Et eksempel er Sverige, de hadde to veldig hardt arbeidende spisser som også hadde et veldig godt sammarbeid. I tillegg til en meget god offensiv midtbane spiller var disse tre, hele deres offensive spill. Men det var nok, og det ga dem deffensiv trygghet ved det siden de ikke behøde å gå med flere i angrep.
Så hva er det da som gjør at man står og faller for en formasjon...
Etter et halvt år i USA mener jeg at det er mulig å være god i alle formasjoner og det er ikke farlig å bytte. Det som er avgjørende er å ha tydelige roller og spilleprinsipper. Vil man spille opp på feilvendte spillere, skal man komme til 1:1 eller 2:1 situasjoner. Er trygghet i midtbaneleddet viktig, skal man styre spillet eller er det motstanderen som gjør dette. Hva vil motstanderen!??
For meg er det viktig å vinne midtbanen, og ha deffensiv trygghet der. Så det Drillo nå velger å gjøre mot Island tror jeg er en suksessfaktor! Han går nå over til 4-5-1 for å være overtall på midten og få kontringer.
I EM i fjor gikk vi fra 4-3-3 til 4-4-2, det var en suksessfaktor for oss å få en til spiller på midtbanen. Det er der kampen ofte vinnes eller tapes ;) Men som dere ser er det ikke alltid en formasjon er riktig, det er vel kanskje derfor fotball er så interessant...??
Andre ting som er viktg for meg er å få folk rettvendt, spille med vinkler og skape 2:1 situasjoner.
Så hvis dette funker i en 1-2-1-2-1-2-1 så er vel det greit også ;)
Bare man ikke går i fella over at man tror noen spillere må være på banen og man lager en formasjon ut i fra dette. Laget er vikigst og ofte er det de "usynlige" spillerne som får "stjernene" til å skinne. I mange år i Kolbotn var det min kjære venninne kristine Lindblom som gjorde meg god, hun rydda opp når jeg mista ballen og spilte meg rettvendt i mellomrom.(ikke missforstå.. Lindblom er ikke usynlig og jeg er ikke stjerne, men den som scorer får ofte mer kred derfor ble det en sånn forklaring :)) Det kan sammenlignes med spillere som ( for oss litt eldre):Bent Skammelsrud, Deschamps, for de litt yngre: Makelele og Annan.
Jeg tør påstå at den def. og den off. spilleren er på en måte avhengig av hverandre for å lykkes. Det er like viktig å finne spillere som gjør hverandre gode som å finne riktig formasjon.
Jeg tør påstå at den def. og den off. spilleren er på en måte avhengig av hverandre for å lykkes. Det er like viktig å finne spillere som gjør hverandre gode som å finne riktig formasjon.
Jeg gleder meg til å se landskampen på fredag, ikke fordi jeg skal se teknisk og underholdende fotball. Men fordi jeg tror vi har et lag som kan gi oss resultater, som til slutt kan gi oss et mesterskap igjen!!! Det trenger vi :)
Så nå får vi håpe at 4-5-1 gir oss dette på fredag, for mot Frankrike var det en helt annen tallkombinasjon som ga oss underholdning :)
Oj... For en pasion for fotballens viderverdigheter!! Ikke mange damer du kan snakke med om dette kanskje? Utenom Blom da... God søknad for en ekspertkomentatorjobb i NRK/TV2 syns nå jeg!!
SvarSlett