Trener

Så er det snart levering av treneroppgaven... Det kommer så utrolig brått på!! Jeg merker at studielivet ikke frister på noen som helst måte, selv ikke når det gjelder studier av fotball! Når ting må ned på papir, da sliter jeg. Ikke sånn som denne bloggen da her jeg bare hiver jeg ut det som er i hode mitt og på et muntlig skriftspråk.
I familien blir jeg mobbet for min ekstremt gode rettskrivning,.... skal si at Lise Klaveness også har kommet med sine røde penner. Men akkurat på den fronten er jeg ikke så opptatt av å måtte gjøre det riktig.
Har nok fått noen gener av min far.... Det er liksom ikke om å gjøre å følge regler og man kan gjerne finne snarveier. Mine stiler fra skoletiden var vel på ca to sider med stor skrift og gode linjeavstander. Det var som regel fordi den MÅTTE være på to sider...Det ble skrevet meget faktarettet og ikke noe mer enn det. Jeg kunne ikke velge oppgaver som var eventyrrettet for da kan man ikke bruke faktasetninger. Mitt fag var samfunnsfag og historie, da har man fakta og årstall å forholde seg til. This i like :)

Men tilbake til trenerkurset. Jeg har virkelig fått enda mer respekt for treneryrket etter å ha tatt kurset, for det er faktisk vanskelig å flytte kjegler. Det er vanskelig å tilfredsstille 20 forskjellige mennesker, det er vanskelig å ha en rød tråd i hver trening slik at spillerne blir bedre på det du ønsker. Ja, det er så mange aspekter ved det å være trener at det oppleves som vanskelig.
Som spiller har jeg oppigjennom årene benyttet meg av mentaltrener og idrettspsykologer, dette for å utvikle meg som spiller og menneske. Alle mennesker trenger hjelp til å utvikle seg!

Når jeg da ser at Tom Nordli nok en gang takker for seg i en klubb, håper jeg at dette har vært en del av en plan de siste årene. Hvis han hadde et ønske om å bli i noen av klubbene i lenger tid, håper jeg han gjør en evaluering. Jeg forstår at det er vanskelig å være trener i Tippeligaen og dette gjelder jo ikke bare Tom N. Men det jeg lurer på er om de noen gang stiller spørsmål ved det de selv gjør. Når Tom Nordli gir Fredrikstad en uke ferie rett etter de har rykket ned fra Tippeligaen, samtidig som det er mye bråk i klubben, har han da involvert spillergruppa i treningsplanen? Er det ikke slik at hvis skal man få en gruppe til å prestere må man få de med seg på laget?! I dette huset har vi hatt en diskusjon rundt dette, Espen mener som veldig mange andre at det er skummelt hvis spillerne har for mye makt. Jeg mener at sannheten er jo at VI som er spillere har egentlig all makt. Hvis vi ikke presterer og resultatene uteblir, er det uansett treneren som får sparken. Så hvorfor er det da så fryktelig farlig å innvolvere! Som leder så skal du jo LEDE spillerne til å gjøre det du selv står for og spillere er ikke smartere enn at vi fort kan ledes.
Det finnes selvfølgelig mange veier å gå, men da må du som leder se deg i speilet og finne dine sterke og svake sider. Jeg mener du bør kjenne de bedre enn din beste kompis og verste fiende. Det er det faktisk ikke alle som gjør!
Tenk etter selv: Hva mener folk om meg EGENTLIG....?!?
Egentlig så har du ikke peiling, det finnes en bok som heter: "På seg selv kjenner en ingen andre". Den boka burde mange lest!

I trenerkurset var det veldig lite om det menneskelige aspektete ved å være trener. Nå er ikke det kurset jeg tar bare for topptrenere, men uansett er det ikke viktig at vi lærer oss å behandle andre mennesker, for å kunne gjøre dette på best mulig måte mener jeg at man må kunne kjenne seg selv først!
Etter mange år som fotballspiller har jeg hatt utrolig mange dyktige ledere og trenere, men de har alle også noen svake sider.
En klarte ikke å ha en vanlig samtale med spillerne, når han ringte var det bare stille i røret. PINLIG! Det endte bare med at jeg ble så stressa at jeg prata alt for mye og ga meg selv tilbakemelding... En satte spillerne i "bås", hvis du var uheldig å gi et litt feil inntrykk ved første trening så var det sånn du var. Du kunne for eksempel være sykt rask eller treg i trenerens øyne, for det var du på den første treningen han så. En var så opptatt av at vi hadde øyenkontakt og tok hverandre alvorlig, noe jeg sleit veldig med... Jeg klarer ikke være så seriøs utenfor banen, man må ha litt humor på møter!!
En var helt uenig i alle tilbakemeldinger vi kom med, vi var drit nervøse hver gang vi skulle gi dem. Men etter en uke var det skjedd forandring hver gang :)
( jeg skriver han men det behøver ikke være en mannlig trener :)... jeg er så utrolig utspekulert altså!!!

Derfor mener jeg folk trenger litt kurs på hvordan man skal være trener som menneske. Ikke bare sette opp en spillestil, men få spillerne dine til å respektere deg og trekke i samme retning.
Det er faktisk en kunst å få 20 spillere til å trives på trening og i kamp, og til dagens fotball så må jeg si at for å få til noe sånt trenger en trener tid!!!